LanguageEnglish A A A
Rokkansenteret ISF

Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillighet

Om oss

Ny forskning om ungdoms samfunnsengasjement

En fersk senterstudie viser at det er en sammenheng mellom unges deltakelse i frivillige organisasjoner og politiske aktiviteter. Et inkluderende fritidstilbud krever imidlertid lokal tilrettelegging og bevissthet om hva som hindrer unge i å delta, konkluderte forskere på et fulltegnet frokostseminar hos ISF 2. mars.

2. mars inviterte Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor til frokostseminaret Ungt medborgerskap – Betingelser og barrierer for unges deltakelse i politikk og foreningsliv.

Her ble tre ferske senterstudier lagt frem, hvor forskere har undersøkt omfanget av og betingelsene for unges deltakelse i politiske aktiviteter og organisasjonsliv, samt hvordan internett og sosiale medier påvirker unges samfunnsengasjement og frivillige deltakelse.

Se opptak fra seminaret her (Livestream)

Sammenheng mellom organisasjonsdeltakelse og politiske aktiviteter

Guro Ødegård, forskningsleder ved NOVA, presenterte en fersk studie av Oslo-ungdoms deltakelse i politikk og organisasjonsliv.

Guro_liten

Her finner hun og ISF-kollega Audun Fladmoe blant annet at hele 65 prosent av Oslo-ungdom er med i en frivillig organisasjon, lag eller forening.

– Studien bekrefter resultatene fra en senterrapport fra 2016 hvor man fant store forskjeller mellom grupper innen idretten knyttet til kjønn, sosioøkonomiske ressurser og innvandrerbakgrunn. Samtidig viser denne studien at forskjellene er langt mindre innen andre organisasjonstyper, forklarte Ødegård.

Et annet interessant funn i den ferske rapporten er at tallene viser en sammenheng mellom unges deltakelse i frivillige aktiviteter og politisk aktivitet – særlig for unge med innvandrerbakgrunn. Ødegård mener funnet styrker forståelsen av frivillige organisasjoner som viktige arenaer for utvikling og utøvelse av et bredere samfunnsengasjement. Samtidig understreket hun at resultatene tyder på at de formelle organisasjonsstrukturene er viktigere for minoritets- enn for majoritetsungdom.

LES OGSÅ:  Østkantungdommen foretrekker politikk, mens de unge på vestkanten går for idrett (Aftenposten, 02.03.2017)

Flere unge frivillige på nett

Hvilken rolle spiller så sosiale medier for unges deltakelse? Dette var tema da Ivar Eimhjellen (Uni Research Rokkansenteret) la frem tall fra en kommende senterrapport, hvor han sammen med Jørn Ljunggren (ISF) har undersøkt sosiale forskjeller i nordmenns samfunnsengasjement i sosiale medier.

Ivar_liten

Studien viser at nordmenn i hovedsak benytter sosiale medier til privat og personlig interaksjon og kommunikasjon, og at unge i mindre grad enn eldre driver med offentlig kommunikasjon på Facebook. De finner imidlertid aldersforskjeller i hvor man får tilgang på politisk informasjon. Resultatene tyder på at sosiale medier kan være viktige informasjonskilder som stimulerer til politisk interesse, spesielt blant unge.

– Tallene viser at unge i større grad enn eldre oppgir at de får trigget en politisk interesse gjennom informasjon de blir eksponert for i sosiale medier, forklarte Eimhjellen.

Han påpekte at dette potensielt kunne bidra til å utjevne aldersforskjeller i kunnskap og interesse for politikk og samfunn.

Studien viser videre at sosiale medier legger til rette for deltakelse i ulike former for aktiviteter, og at internett utgjør en viktig kanal for å delta i aksjoner og demonstrasjoner – uavhengig av alder.

Nye plattformer gir også nye muligheter for frivillig deltakelse. 20 prosent av de frivillige i undersøkelsen svarte at noe av det frivillige arbeidet de hadde utført ble gjort digitalt (som informasjons- og kommunikasjonsarbeid eller administrering av Facebooksider for organisasjoner) og crowdsourcing. Denne typen deltakelse er vanligere blant unge.

– Sosiale medier kan bidra til å stimulere til politisk interesse og nysgjerrighet, som igjen potensielt kan bidra til å øke deres politiske engasjement, mener Eimhjellen.

 «Nullterskel» – nøkkelen til inkluderende fritidstilbud

Mens de to første forskerpresentasjonene pekte på sosiale forskjeller når det kommer til unges deltakelse, var tema for NOVA-forsker Ingunn Eriksens presentasjon hva man kan gjøre for å øke deltakelsen blant grupper som er underrepresentert i organiserte fritidsaktiviteter. I rapporten «Levende drabantbyer» har hun og NOVA-kollega Lars Roar Frøyland sett nærmere på hva som hindrer barn og unge i å delta, og hvordan lokale organisasjoner og myndigheter i tre flerkulturelle lokalsamfunn (Veitvet i Oslo, Saupstad i Trondheim og Fjell i Drammen), jobber for å skape inkluderende fritidsarenaer for barn og unge.

Ingunn_liten

Eriksen presiserte at det i de tre lokalsamfunnene er et stort fokus på å skape inkluderende tilbud for unge. Arbeidet er særlig rettet mot unge med minoritetsbakgrunn, og minoritetsjenter spesielt.

– Det som går igjen på arenaer som får ungdom til å komme og til å bli – det være seg sportsklubber, fritidsklubber, moskeer eller lokale bibliotek – er idealet om å ha en «nullterskel». Det handler ikke bare om at det skal være billig eller gratis, eller at informasjon skal være enkelt tilgjengelig, men også om at det er et trygt og inkluderende fellesskap som gjør at ungdommen føler at her hører de hjemme. Disse arenaene må oppleves som trygge og gode steder – både for ungdommen og for foreldrene, påpekte Eriksen.

SE OGSÅ: