Two hypotheses about the emergence of a post-national European model of citizenship
(2008)
Statsborgerskap er ikke bare en status definert av et sett plikter og rettigheter, det er også en identitet som uttrykker medlemskap i et politisk fellesskap. Det har også en selvstendig politisk dimensjon av aktiv deltakelse i den offentlige sfære. Tradisjonelt har kollektiv identitet og medlemsskapsdimensjonene ved statsborgerskap vært sett på som en iboende del av nasjonalstaten. Globaliseringsprosessene har imidlertid undergravet nasjonalstatenes suverenitet, noe som gjør det nødvendig å reformulere statsborgerskap i lys av et postnasjonalt rammeverk. Samtidig setter ”kulturaliseringen” av det sosiale og ”multikulturaliseringen” av samfunnet spørsmålstegn ved en homogenisert kollektiv identitet. Ifølge en fersk hypotese ser man fremveksten av en europeisk konstruert postnasjonal modell for statsborgerskap.
Gjennom å utforske denne posisjonen, fremmes det i denne artikkelen to nye hypoteser: (1) Det er sannsynlig at EU-lovgiving og -styring vil drive frem et postnasjonalt europeisk sivilsamfunn med borgerdeltakelse på flere nivåer; og (2) europeisk antidiskrimineringslovgivning vil sannsynligvis fremskynde fremveksten av en alternativ modell til multikulturalisme som kan ta for seg forskjeller innenfor et universelt rammeverk av rettigheter.