Rapporten presenterer en kunnskapsoversikt over forskning om betydningen av kultur og frivillighet for livskvalitet, helse og trivsel. Rapporten står tematisk av tre deler. Den første delen beskriver fremveksten av forskningsfeltet knyttet til begrepene lykke (happiness), trivsel (subjective well-being) og livskvalitet (quality of life). I den sammenheng belyses også enkelte internasjonale indekser som sammenligner land ut fra slike mål og søker å rangere ”verdens beste land”. Dette er indekser som ikke kun belyser økonomiske forhold, men som i tråd med lykkeforskningen også inkluderer subjektive vurderinger, psykiske og emosjonelle aspekt. Den nye disiplinen kalt lykkeforskning er etablert ut fra et paradoks i vestlige samfunn som tilsier at økt velstand ikke følges av en tilsvarende vekst i opplevd livskvalitet. Lykkeforskning er derfor en tverrfaglig forskningsdisiplin som fremmer flere mål for utvikling og fremskritt, enn de rent økonomiske, basert på blant annet positiv psykologi, økonomi, hjerneforskning, statsvitenskap, sosiologi and filosofi.

Rapportens andre del omhandler forskning om frivillighet og livskvalitet og del tre belyser kultur og livskvalitet. Det skilles i begge disse to delene mellom betydningen av kultur og frivillighet for livskvalitet og lykke på samfunnsnivå, og betydningen slik deltakelse har på individnivå. I lykkeforskning vektlegges grad av tillit i et samfunn som et grunnleggende aspekt for samfunnskvalitet og videre for livskvaliteten til den enkelte borger. Det er derfor særlig på samfunnsnivå man finner en sterk vektlegging av kultur og frivillighet i lykkeforskningen.

Hensikten med rapporten er å sammenstille forskningsbasert kunnskap om disse temaene, slik at man bedre kan identifisere viktige problemstillinger for videre forskning.